Siste helgen i juni deltok Bertine Louise Skogly og hesten hennes Just Especiale, «Jessie», i Nordic Baltic Championship. Sammen med resten av det norske juniorlaget hoppet de inn en fin sølvmedalje⭐️🥈
Til tross for at Bertine ikke har bodd i Tromsø på flere år og for tiden bor i Belgia, er hun fremdeles et stolt medlem av Tromsø Ryttersportsklubb. Bertine er bare 18 år, men har flyttet fra foreldre og hjemland for å satse på hest. Dette forteller hun om denne opplevelsen:
1. Kan du fortelle litt om hvordan du begynte med hest og med sprangridning?
«Jeg begynte å ri i rideskolen i Tromsø når jeg var 3,5 år og har vell egentlig holdt på siden. Mamma har alltid vært glad i hest så det er hun som har introdusert meg, men spranginteressen vet jeg egentlig ikke helt hvor jeg har fra, mamma hun er redd. Den har vell bare kommet etter å ha hoppet noen hinder på rideskolen og sett proffene på tv’en. Jeg var også med i ponnistallgjengen en periode før jeg fikk min egen ponni, det var å veldig fint. Da fikk jeg både ridd og hoppet litt, i tillegg til at man fikk mange gode venner. Jeg vokste opp i ett veldig fint miljø på rideskolen med gode treningskamerater og lagvenninner. Jeg husker jeg synest det var veldig gøy i ponnitiden når vi red km lag, man fikk mange gode minner og vennskap fra det.»
2. Hva følte du når du fikk vite at du skulle representere det norske juniorlaget?
«Det var selvfølgelig veldig gøy. Det var litt godt å føle at man fikk litt igjen for alt arbeidet jeg har lagt inn i det her.»
3. Kan du beskrive hvordan det føltes å ri på et slikt stevne?
«Jeg hadde sett for meg at jeg skulle bli veldig nervøs når jeg skule ri, men jeg gledet meg for det meste bare. Jeg synes rett og slett det bare er veldig gøy å ri for tiden, så den gleden overtonet nok nervene. Det var et hyggelig stevne, det fine med lag er jo at alle heier på hverandre og ønsker at de andre skal gjøre det bra. De fleste er flink til å heie på hverandre og støtte hverandre hele tiden, men man føler det litt ekstra på slike stevner. Hesten hoppet superfint og var fin å ri på hele uken, så det hjelper selvfølgelig veldig på helhetsinntrykket man sitter med i slutten av uken.»
4. Hvordan opplevde du det å stå på pallen og motta sølvmedaljen?
«Det var gøy, en god følelse. Jeg synes hele laget gjorde en god jobb. Det er jo alltid gøy æ få premie.»
5. Var det noen spesielle utfordringer du møtte på under stevnet?
«Det var egentlig ikke det. Alt gikk veldig fint. Stein Endresen, treneren var med og fulgte opp hele uken, også hadde jeg god kontakt med treneren min her i Belgia, Benedikte Endresen, som var en fin trygghet. Hesten var kjempefin hele uken, både på bakken og inne i ringen. De eneste utfordringene var de jeg lagde for meg selv inne på banen, men det får jeg bare ta lærdom av og trene på videre.»
6. Hvordan følte du samarbeidet med hesten din gikk under konkurransen?
«Just Especiale (kaller henne Jessie) var helt super. Har ingenting å si på henne. Hun er en skikkelig fighter og denne helgen følte jeg vi var veldig på lag. Hun er en sensitiv hoppe, men nå føler jeg vi begynner å bli ganske enig i hvordan vi skal ha det både på bakken, i ringen og på oppvarmingen. Litt smårusk her og der, men det må jeg ta på min kappe, hesten var helt super og i topp form.»
7. Hvordan ser en vanlig treningsuke ut for deg og dine hester? Gjør du noe annerledes for å forberede dere til slike stevner?
«En vanlig treningsuke for meg varierer litt. Det er ganske stor forskjell på fra når jeg var i sandefjord til nå hvor jeg er i Belgia. Jeg prøver å få ridd så mye som mulig. Jeg begynner dagene med mine to egne hester og rir de, longjerer de eller alt ettersom hva som er på planen deres. Etter det hjelper jeg gjerne Benedikte å ri litt hester, i det siste har jeg også vært hos Louis LeGrelle å ridd noen hester om dagen der, før det er hjem igjen å stelle litt med mine to igjen.
Når jeg forbereder meg til et slikt stevne er det egentlig et mål om å ikke endre på for mye. Man må tenkte på at man timer skoing og alt slikt i god tid før, og planlegge når man skal trene og hvilke stevner man rir i forkant. Jeg prøvde for min del bare å ri mest mulig, slik at jeg kan bli bedre. Men med Jessie var det bare å tenke på at hun skulle være i god form både fysisk og mentalt. Hun har funket veldig bra en god stund nå, så da er det bare å ikke endre på for mye, men bare regulere treningen inn mot stevne så hun er på topp når det gjelder.»
8. Hva er dine mål for fremtiden innen sprangridning?
«Jeg har veldig lyst å kunne leve av det, men vet at det ikke er så enkelt. Så nå i første omgang er det bare å samle masse erfaring og prøve å lære så mye som mulig også får jeg bare se hvordan jeg utvikler meg og hva som blir mulig.»
9. Har du noen råd til yngre ryttere som drømmer om å nå dette nivået?
«Det er bare å jobbe på. Ri så mye som mulig å spør folk som har peiling om hjelp. Jeg tenker det er litt viktig at man tenker litt over hvem det er man spør om hjelp og at man går til kyndige personer som vet hva de holder på med. Hvis man ønsker å bli god så må man se på hva de beste gjør. Det er veldig mange flinke ryttere å hestefolk der ute. Å trene for alle blir vanskelig, men man kan fortsatt hente litt tips og triks her og der. Jeg synes det er fint å se på litt videoer av hva proffene gjør og hvordan de trener, det gir meg litt ekstra motivasjon i tillegg til at man kan lære mye av det.»
10. Er det noen spesielle personer eller faktorer som har vært viktige for din suksess?
«Mamma og pappa har selvfølgelig vært ekstremt viktige. Jeg hadde ikke klart noe uten de. De har vært kjempesnill og latt meg få holde på med det jeg elsker. De støtter meg og stiller opp for meg hele tiden. Flyr ned for å hjelpe meg på stevner og gir meg muligheten til å ri de to fantastiske hestene jeg har nå. Jeg er evig takknemlig for alt de gir meg!! I tillegg har jeg fått muligheten til å ri for flinke trenere opp igjennom årene. Jeg får ikke nevnt alle, men dressurtreneren min som jeg red for når jeg bodde i tromsø, Wilemijn Kloos, har vært og er fortsatt en viktig person for meg. Og sprangtreneren min Stein Endresen som jeg begynte å ri for i 2020 har hjulpet meg masse, jeg merket allerede etter første trening at jeg fikk god hjelp. Og så klart Benedikte Endresen som jeg trener for nå og har trent en del for nå i 2024 har hatt mye å si! Jeg har vært heldig som har et godt system rundt meg og muligheten til å få gjøre det jeg gjør nå.»
Vi gratulerer Bertine Lousie Skogly og resten av laget med en fantastisk prestasjon i Nordic Baltic Championship. Sølvmedaljen er et bevis på deres harde arbeid, talent og dedikasjon.
La oss fortsette å støtte og heie på våre ryttere. Det er fantastisk å se klubbmedlemmene våre skinne på konkurransebanen, men husk også at det å være en del av vårt fellesskap handler om mer enn bare konkurranser og medaljer. Det handler om gleden ved ridning, vennskap og de små og store seirene vi opplever sammen.
God sommer!